Barnet, punkt 4

Hvis man bevisst og planlagt fratar barn retten til å kjenne sin biologiske mor eller far og deres slekt – f.eks. ved assistert befruktning eller surrogati – bryter dette med Guds skapervilje og barns rettigheter. 
 

1. ADOPSJON

I erklæringen står det ingenting om adopsjon. Vi innser at det temaet kanskje burde vært inkludert. Noen kritikere ser nemlig ut til å tro at medutgiverne av erklæringen avviser adopsjon, at de mener adopsjon er noe negativt og suspekt, at adoptivbarn er mindre verdt, at relasjonen mellom barn og adoptivforeldre er mindreverdig, o.l. 

Alt dette bunner i misforståelser. Medutgiverne av erklæringen mener tvert imot at adopsjon kan være en høyverdig og god familieform til barns beste.

2. ASSISTERT BEFRUKTNING

Et viktig premiss i erklæringen er at det er en menneskerett for barn å kjenne sin biologiske mor og far og vokse opp med dem, så langt det er mulig og forsvarlig. Dette er i tråd med FNs Barnekonvensjon, Artikkel 7.1. Der står det at barn, «så langt det er mulig, har rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem».

Når det gjelder assistert befruktning, formidler erklæringen at bruk av fremmed sæd eller egg (altså fra en utenforstående donor, og ikke fra paret selv) er etisk og bibelsk svært problematisk. Dette bryter nemlig barnets genetiske og biologiske tilknytning til mor og/eller far. I erklæringen er dette uttrykt i setningen om «bevisst og planlagt frata barn retten til å kjenne sin biologiske mor eller far og deres slekt - f.eks. ved assistert befruktning eller surrogati».

Erklæringen snakker ikke her om adopsjon, som vil være til barns beste i en eksistensiell nødssituasjon, men om barn som før fødselen blir fratatt retten til å kjenne sin mor og/eller far. 

Prosessen med assistert befruktning, også med egen sæd og egg, inneholder for øvrig ulike komplekse dilemmaer som erklæringen ikke tar stilling til.

For dem som ønsker å lese mer om disse spørsmålene, kan to bøker av medisineren og forskeren Morten Magelssen anbefales: